Språklige forhold i middelalderen

Beowulf er et gammelengelsk heltedikt som er skrevet av en ukjent skald rundt 750. Dette diktet kan kobles helt tilbake til nordisk muntlig tradisjon og er også noe av det eldste som finnes av gammelengelsk litteratur. Beowulf er det best bevarte verket på gammelengelsk. Beowulf har 3183 verselinjer. Beowulf var hovedinspirasjonen for J.R.R.Tolkien. Heltediktet handler om en helt fra Götaland, ved navn Beowulf som kjemper imot Grendel. Han angriper den danske mjødhallen Herrot, dens beboere, Grendels mor og enere i livet etter å ha tilbakevent til Götaland og blitt kronet til konge, mot en drage. Han blir skadet til døden i kampen med dragen og etter hans død blir han begravet i en gravhaug i Götaland av hans tjenere.






Bilde: På bildet er den første siden av det eldste manuskriptet med det gammelengelske heltediktet.

Oversettelse av en strofe fra Beowulf:

Så, på morgenen, de gjenværende jaget det utenlandske folket hele tiden,
helt til ledren av den hæren, av de som var fienden, oppdaget at den hebraiske mannen hadde vist voldelig svrdkamp til dem.

Folkediktning

Hva er egenetlig folkediktning?
Folkediktningen har muntlige overleveringer helt tilbake til 1200-tallet og er tekster med anonymt opphav.

Tekstene ble fra gammelt av ble spredd via muntlig formidling. Under folkediktningen går sjangrer som eventyr, sang og folkeviser. Mye av grunnen til at folkediktningen er muntlig, er fordi folk flest på den tida ikke kunne skrive. Siden disse tekstene ikke ble skrevet ned, men muntlig formidlet, fins det mange forskjellige varianter av disse tekstene. Fordi fortellerne måtte huske disse tekstene, var det ofte en fast begynnelse og slutt som gjorde det lettere å huske. Mye av folkediktingen ble etterhvert skrevet ned og på 1800-tallet begynte man flittig å skrive ned disse tekstene. Vi vet også at tekster helt tilbake på 1200-tallet også ble skrevet ned.

Espen Askeladden er typisk norsk folkedikting og hvem vet ikke hvem Askeladden er? Askeladden er et typisk kjært norsk eventyr de fleste nordmenn kjenner og koser seg med å høre. Askeladden finnes ogsåsom skikkelse i andre land, men her går han for det meste under andre navn.

Smeden og Bakeren

Smeden og Bakeren

Eg synas teksten om Smeden og Bakeren var vanskelig å forstå. Eg synast det er vanskeleg når eit dikt både skal ha ein ordentlig handling og ein viss rim og rytme. Eg synast til tross for det at det var eit bra dikt med god handling. Det var eit dikt som eg måtte lese mange gangar for å forstå, men når eg hadde lest det mange nok gangar forstod eg det.

Når det blir sagt "å rette baker for smed" betyr det at bakaren som var gammal og kom til å stryka med snart uansett, skulle bli drepi i steda for smeden. Smeden som eigentlig hadde drepi ein annan mann og skulle etter loven blir drepi sjølv, ville folket ha fordi han gjorde stor nytte for seg. Det ble da foreslått at bakaren skulle bøte med livet for smeden, sida det som var viktig var at eit liv skulle bøte med med det livet som allereia var drepi.

Det moderne prosjekt

Det moderne prosjektet er en filosofisk retning som varer fra 1600-tallet, helt tilbake til Renessansen og videre ut i opplysningstiden og fram til dagen i dag. Den nye naturvitenskapen og kapitalismen bidro til å skape et helt nytt tenkesett og verdensbilde. Moderne prosjektet omhandler i hovedsak å strekke seg etter frihet, opplynsing og fornuften.

Det moderne er noe som skiller seg ut fra det gamle, noe som er nytt. Noe som bryter med det som er tradisjonelt.


IKKE FERDG

Renessansen er en periode som strekker seg fra 1350 til 1600. Startet i Nord-Italia på midten av 1300-tallet, og mellom 1450 og 1600 spredde de nye ideene seg i hele Vest Europa. I Renessansen begynte en tid mye preget av nye tenke- og opplevelsesmåter. I middelalderen var Gud i sentrum, men i Renessansen ble mennesket satt i sentrum. Renessansekunsten var nyskapende og bildene ble framstilt med mer realistiske detaljer. Den enkelte kunstner fikk større betydning og det ble nå vanlig å signere verkene sine. Kunstenerene fikk status i samfunnet. Mye var religiøs litteratur som bibeloversettelser. Det var både underholdene og høydramatiske folkefortellinger som var tilknyttet overklassen. Folkefortellinger har jo røtter i muntlige overføringer, og flere av renessansen dramatikere tok stoff fra den folkelige kulturen.

Under denne perioden levde flere av Europas fremste forfattere, som har hatt stor betydning for utviklingen av sjangere, som essayet. Noen av de forfatterne og tekstene vi har jobbet med er disse:
Miquel de Cervantes, som er mest kjent for romanen Don Quijote, som jeg har skrevet om i innlegget ovenfor.
William Shakespeare som regnes som den største og mest interessate dramatikeren noensinne. Han ble ofte inspirert fra middelalderens bibeldramatiseringer og religiøse mysteriespill. Vi har snakket litt om Hamlet, som Shakespeare er veldig kjent for. To be or not to be, er noe mange tenker på når de hører navne Shakespeare.

Don Quijote

Teksten Don Quijote handlar om ein riddar som heitar Don Quijote. Han og hans væpnar er på ein utflukt etter eventyr, i det de får sjå 30 eller 40 vindmøller. Don Quijote trur at dette er store kjempar og vil sloss med de. Væpnaren hans seier at det er vindmøller, men det vil han ikkje høyre på. Han rir mot vindmøllene og skal til å angripe, i det vinden tar tak i vindmølla og den begynnar og gå rundt. Don Quijote får øydelagt sin lanse og han og hesten ligg nede på bakken. Hans væpnar kommer så fort bort som han kan og hjelper han på ryggen av hesten igjen. De rir vidare til en annen landsby for å oppleve nye eventyr. Væpnaren lurar på kvifor Don Quijote ikkje klagar på smertene, og han seier at ein riddar ikkje klagar. Da seier væpnaren at det kommer han til å gjere og da ler Don Quijote. Væpnaren tar opp vinen og begynnar å drikke mens dei rir, og han begynner snart og tenkje at han gledar seg til kvart eventyr de vil komme utfor, sjølv om det blir veldig farleg.

Eg synast teksten var heilt ok. Litt rar og den var litt kort, så eg følte ikkje eg fekk så mykje ut av teksten. Den var litt morosam på slutten, men elles var den ganske vanleg. Ein kort tekst, utan dei store spenningskurvane.

Prinsessa av Burundi

I norsktimen i dag har me høyrd på ei forteljing som heitar Prinsessa av Burundi. Forteljinga handlar om ein overvektig dame ved namn May Britt, som til vanleg går under namnet Prinsessa av Burundi. Ho spisar heile tida, som gjer at jobben hennar hos Burger King passer greitt. Ein dag bestemmar Prinsessa av Burundi at ho skal sende inn ein søknad til bladet Kvinner og Klede, og melde seg på eit program som heite noko sånt som Ny Makeover. Biletane av ho i bladet Kvinner og Klede er mykje fine og når ho kjem heim er jo blitt ein heilt annen person, med mykje meir livsgnist. Ho møter nå ein mann som heitar Adam Bodor, som blir hovudstups forelska i hennar. Prinsessa av Burundi vil ikkje sleppe Adam Bodor inn på seg, fordi ho trur det er de nye klede som gjer at han liker hennar så mykje.

Når Adam Bodor blir avvist gjer han alt for å få hennar tilbake. Når han er som mest desperat, begynner han å ete. Akkurat slik som Prinsessa av Burundi, for å vise at han ikkje bryr seg om overvekt. Han spisar til slutt så mykje at han blir henta av helikopter. Når han kjem heim skjønner ho til slutt kor mykje han elskar ho og Prinsessa av Burundi seier at ho elskar han.

På ein måte syns eg historia var sjarmerande og ein fin kjærleik historie. Når Adam Bodor prøvar å gjere alt for å få det han meinar er hans livs kjærleik, blir man litt rørt over kor mykje man faktisk kan elske ein annan. Når Adam Bodor begynnar å ete så mykje og bli så feit som Prinsessa av Burundi, blir det et bevis på kos mykje han elskar henne. Eg syns det er dumt gjort, det å ete så mykje at man må på sjukehus, uansett om det er ein kjærleiks erklering vil det skape eit problem på lang sikt. Eg syns historia var litt rar og ikkje alltid like god å høre på, men den var interessant og den hadde eit buskap om kjærleik som den fikk godt fram.

Det er ein historie om ekte kjærleik som man må høre for å forstå kva den eigentlig handlar om.

Uten ordbok er det ikke lett å skrive nynorsk, så det har vel blitt en liten blanding..