Renessansen er en periode som strekker seg fra 1350 til 1600. Startet i Nord-Italia på midten av 1300-tallet, og mellom 1450 og 1600 spredde de nye ideene seg i hele Vest Europa. I Renessansen begynte en tid mye preget av nye tenke- og opplevelsesmåter. I middelalderen var Gud i sentrum, men i Renessansen ble mennesket satt i sentrum. Renessansekunsten var nyskapende og bildene ble framstilt med mer realistiske detaljer. Den enkelte kunstner fikk større betydning og det ble nå vanlig å signere verkene sine. Kunstenerene fikk status i samfunnet. Mye var religiøs litteratur som bibeloversettelser. Det var både underholdene og høydramatiske folkefortellinger som var tilknyttet overklassen. Folkefortellinger har jo røtter i muntlige overføringer, og flere av renessansen dramatikere tok stoff fra den folkelige kulturen.

Under denne perioden levde flere av Europas fremste forfattere, som har hatt stor betydning for utviklingen av sjangere, som essayet. Noen av de forfatterne og tekstene vi har jobbet med er disse:
Miquel de Cervantes, som er mest kjent for romanen Don Quijote, som jeg har skrevet om i innlegget ovenfor.
William Shakespeare som regnes som den største og mest interessate dramatikeren noensinne. Han ble ofte inspirert fra middelalderens bibeldramatiseringer og religiøse mysteriespill. Vi har snakket litt om Hamlet, som Shakespeare er veldig kjent for. To be or not to be, er noe mange tenker på når de hører navne Shakespeare.